Snøen er ro.

Snøen er ro.
En rensende velsignelse
som legger en demper på den sure høsten
gjør gatene myke
og selv om menneskene
ser ut til å lukke seg
ligger snøen der som et åpent hav
og hvisker
-”kom”.


31.10.2006

Ti etasjer opp

Du er ti etasjer opp
veiver og skriker
jeg skjønner
at her kommer noen
til å lande hardt


25.10.2006

Hjem

Ute på gaten
biler, busser
skilt med rare tegn

plutselig, i det jeg haster forbi en fortauskafe
hører jeg bruddstykker av en samtale
på norsk

og det føles som
om jeg har kommet hjem



31.10.2006

Bli med meg en etasje til

Vi sto i heisen
og skulle til
1. etasje

Du trykket på nr 3
og da jeg spurte
hvorfor
svarte du at det var
for at vi skulle få
mere tid sammen

Jeg skulle ønske
det gikk an
i det virkelige liv
også;
trykke på nr. 3
og få mere tid

Nøkken

Sol går ned bak fjerne fjell
lys blir mørke, dag blir kveld
tåke rundt et speilblankt tjern
liv og glede lagt i jern

Liten gutt ved tjernets bredd
i skumringstimen, evig redd
borte fra alt som han har kjært
glemt er det viktige han har lært

Mørkt er alt i denne stund
Noe lever på tjernets bunn
Varsomt brytes stille vann
To gule øyne står i brann

Som i rus av bitter vin
stemmer Nøkken sin fiolin
Vekk er sunn fornuft og vilje
i det gutten hører Nøkken spille

Måneskinn i den stille natt:
Lys fred over livet som ble tatt!
Vekk er angst som gjorde ham vill
Evig lengsel etter felespill

I min vesle lillesøster

I min vesle lillesøster
bor et ukjent lite vesen
vi har sett profilen bare;
hånden, føttene og nesen

I min vesle lillesøster
bor en liten sprellemann
som har egne drømmer i seg
ingen vet alt vesenet kan

Som det vugger når hun løper,
tenker vesenet i magen
vanskelig å ikke sovne
rolig døsing hele dagen

Først når vesle lillesøster
setter seg i myke tepper
våkner vesenet til live
sparker til så søster kvepper

Så rart at du blir til i henne
at inni henne: der bor du!
det er et nydelig mirakel
og nesten ikke til å tru!

Til lille Du i lillesøster
hvisker jeg med kyssetrut:
”gjett om vi gleder oss til dagen
lillesøsters skatt vil ut!”

Erotisk selvportrett

Det er høst
og jeg er naken
innendørs

huden min er glatt
og brystene mine

er små
runde
myke men harde

og regnet ute berører meg ikke
jeg sanser ingenting

Eplebit i luftveien

Det snører seg i halsen
de ser meg ikke
usynlig i skyggene
med hav i synet
og tåke for blikket

Han holder henne
og sol trengs ikke
smilet hennes
er skyfri himmel

Bak et ensomt
epletre
står jeg og ser
lykken min
i en annens armer

Maibarn

Jeg tror
du bare slapp taket
Noen ombestemte seg et sted
og tok deg tilbake
Inn i evigheten kanskje
for å spare deg til senere

Tiden var ikke rett
mente de kanskje
Det ble gjort endringer i planene
Kanskje du tjuvstartet
Kanskje “nå” ikke var DIN tid

Alt det som ikke ble
bare spares til senere
du er bare satt på pause
og vi venter til tiden er rett


18.09.2006