Ditt punktum, mitt komma

Du setter en gammel kassett i spilleren og beskriver smerten for meg, legger ord som plaster på sårene og spør om jeg ikke skjønner hvor vondt det gjør. Jeg hvisker at jeg forstår, prøver å ta hånden din men du snur deg bort. Du sier at det er håpløse tårer du gråter men jeg later som jeg ikke hører. Det er lenge siden nå. Jeg vil at vi skal la det ligge.
Jeg går ut i kjøkkenet og lager kaffe. Jeg heller i et krus og når jeg kommer tilbake håper jeg å finne deg smilende på sengen som før, men jeg vet at jeg lurer meg selv.
Du sitter på sengekanten med ryggen mot meg og fikler med et armbånd. Jeg ser at du har skiftet, men sier ingenting. Du har satt håret opp i en løs knute i nakken og jeg lurer på om det er fordi du vet jeg liker det. Vinduet står på gløtt og slipper inn iskald vinter. Med kjølig stemme spør du når neste buss går. Den gamle kassettspilleren durer fortsatt. Jeg skrur den av og svarer at bussen ikke går på søndager. Om jeg kan kjøre deg? Ja.
Det er glatt på veien og himmelen er isblå. Turen tar en halv time og du er stille hele tiden. Jeg tenker at jeg vil fortelle deg at jeg angrer, men det vil ikke gjøre noen forskjell så jeg lar det være. Du la igjen nøkkelen på kommoden i gangen da vi dro. Jeg latet som jeg ikke så det, og nå tror du at jeg kommer til å bli lei meg når jeg kommer hjem og finner den. Jeg smiler for meg selv over skuespillet ditt for jeg vet at du har lagt igjen tannbørsten din på badet. Innerst inne vet vi begge at du ikke har dratt for alltid.

Såpebobler om morgenen

Han blåste røykringer ut av vinduet og mumlet noe om såpebobler mens han satte askebegeret foran seg i vinduskarmen. Hun sov enda, halvveis på magen med den ene hånden ved ansiktet og munnen så vidt åpen. Han tenkte på sjokoladeis og lente hodet mot glassruta. Hun åpnet øynene i det han tok det siste trekket, han merket ikke at hun var våken før hun satt på kne i senga og lente hodet i fanget hans. Han tenkte på sukkerspinn og strøk hånden over håret hennes. Det begynte å regne, og han ville lukke vinduet, men da reiste hun seg og trakk ham ned i sengen igjen. Hun spurte om klokken og la hånden hans på magen sin, han svarte at klokken var ti og tenkte at kanskje det var i natt man skulle stille klokken igjen. Hun satte seg på sengekanten og spurte om han ville ha te, han svarte ja, han pleide helst å drikke kaffe men det ville han ikke si. Hun forsvant og kom tilbake med to kopper. Hun sa at hun var tom for te, så de fikk ta til takke med kaffe. Han svarte at det var greit, og lukket vinduet. Han tok en slurk av kaffen og hun sa hun hadde bestemt seg for å beholde det, han lente hodet mot magen hennes og lengtet etter såpebobler.

Finale

Det lå tre smuler igjen på asjetten. Teen var blitt lunken, og han rev tankefullt servietten i småbiter mens hun lette etter en sigarett i vesken. Hun smilte ikke lenger. Den travle gaten laget et sus i bakgrunnen, som et difust soundtrack fra en romantisk film. Han smilte over tanken, men tok seg i det. Hun tente sigaretten, lente føttene mot stolen ved siden av, og lente armene på knærne. Han likte at hun satt sånn, han likte at hun forholdt seg så rolig. Håret hennes omkranset ansiktet på samme måte som det hadde gjort den dagen han først så henne. Hun stirret ut i luften. Han vred seg litt ukomfortabelt i stolen. Hun enset det ikke. Si noe da, sa han og angret med det samme han hadde sagt det. Hva vil du jeg skal si, sa hun, hva mer kan man si. Servitøren kom med regningen uoppfordret, kafeen stengte snart. Hun la en femtilapp på bordet og reiste seg mens hun stumpet sigaretten i askebegeret. Hva nå? spurte han og møtte blikket hennes. Hun dro håret vekk fra ansiktet og trakk på skuldrene. Nå er vi ikke mer, sa hun.

Playlist

Jeg lager en playlist, sier han og tar på seg øreproppene. Det regner varmt sensommer-regn utenfor, de sitter under tak men har fri luft mellom seg og været. Hva slags musikk liker du, spør han, og hun svarer at akkurat nå er hun i humør for noe rolig men ikke vemodig. Han smiler og forsvinner drømmende inn i dataskjermen igjen. Hun strekker seg og setter opp håret med en blyant, det er vått og krøllet av regnet. Det klirrer i glass i bakgrunnen, og over høyttalerne spilles en sliten sommerhit. De har ikke ferie lenger, de har pc-vesker og bunker med bøker. Han titter på henne over skjermen og sier dette blir en mix. Han gir henne øreproppene med blyg rødme i kinnene og sommerhimmel i blikket. Hun setter fra seg tekoppen, og med musikken hans på øret forsvinner regnet, dagen er plutselig gylden. Hun blir varm i magen og han er det fineste, fineste.